Vi bor i en liten bygd i Telemark, høyt oppe i fjellet. Her flyttet jeg til for 35 år siden fra Bergen, Norges vakreste by. Med meg på lasset var min sønn og mine to golden retriever tisper. Da vi bodde i Bergen var jeg aktivt med i brukshund miljøet, var instuktør på lydighetskurs, drev med spor og rundering og hadde også noen kull på mine golden retrievere. Jeg var også med å starte opp lokalavdelingen for Retrievere i Bergen, så dette er lenge, lenge siden. Da vi flyttet til Telemark ble det mindre med brukshund, da her var langt mellom folk som hadde den interessen. Så hundene mine ble som alle andre hunder her omkring « bare» familiehunder. Etter et liv med store hunder, Golden retriever, Schäfer og Samojed har vi nå endt opp med Japansk Spisshund. Valget ble tatt for 15 år siden da jeg så denne rasen for første gang på et kurs i hundepsykologi. Jeg falt fullstendig for denne nydelige,- lettstelte rasen, og bestemte meg der og da at en slik hund skulle jeg ha en gang. Nå var tiden kommet, og vi kjøpte oss i utgangspunktet en kosehund/turkamerat. Men fikk mye mer. En allsidig hund som er med oss over alt, – i skogen og fjellet, – på snøscooter og firhjuling og selvsagt i bilen. Ute er hun en rakett, og inne er hun som smør:-) Liker å ligge i fanget, som en katt, så jeg sier at jeg har fått både hund og katt i et vesen. Siden har det blitt flere japanere på oss. Vi kjøpte Leah fra Margaret og David Craig i England. Det var starten på vårt oppdrett av Japansk Spisshund. Leah fikk 4 kull. Da var det nok og hun skulle nyte alderdommen og bare kose seg med de andres valper. Men slik ble det ikke. Da hun var 9 år ble hun plutselig syk og døde fra oss.  Etter Leah har vi beholdt 3 tisper.  Den eldste Winnie har hatt 2 kull, og den yngste Qita har nettopp født 3 sunne og friske valper. Gaya som er midt mellom Winnie og Qita har vi planer om et kull nå.