En tid med ups and downs

Disse første ukene av valpenes liv har vært ganske nærvepirrende. Etter fødselen og den første uken var det bare fryd og gammen. Men så begynte den ene valpen etter den andre å få en skummel lyd i brystet når de ble litt oppkavet - som når Gaya kom inn i valpekassen for å gi dem mat og når de drakk. Jeg snakket med veterinærene og her var nevnt flere alternativ som skremte vettet av meg - bl.a. hjertefeil. Men så begynte Qita og hoste - og da ble en stor stein lettet fra skuldrene mine. Det var ikke hjertefeil men en lett form for kennelhoste. De andre hundene hadde hatt det tidligere, men jeg skjønte ikke det var kennelhoste, for de bare nyste - ingen hoste. Men med Qita var det skikkelig "bronkitt hoste". Så da var det bare å holde dem varme og ikke stresse . Så gikk det over av seg selv.

Så nå blir de 3 uker til søndag og alle er helt ok. De har lagt godt på seg, den tyngste er nå nesten 800 g, og alle har åpnet øynene. De stavrer seg ustøtt rundt i kassen på alle fire bein, og har begynt så smått å leke/bite på hverandre. Alle fire er nå lovet bort og til helgen kommer de to første familiene på besøk for å hilse på oss, valpene og de andre hundene i flokken. Så nå gleder jeg meg til å kunne snart ta med de voksne ut på tur igjen, da Qita's hoste også har gitt seg.

Jeg er litt bekymret for Winnie, så i morgen skal vi til veterinæren for å ta røntgen. Hvis det viser seg at hun har fått væskeansamling i buken, er det alvorlig. Men jeg håper på at det ikke er det. Krysser fingre for at hun blir med meg hjem igjen og det er noe som kan fikses.